Digital kanon i norskfaget

Prosjektet ble kraftig amputert på grunn av Covid-19. Seminaret med Tue Andersen Nexø utsettes til neste vår. Etter zoom-møte med prosjektets indre kjerne har vi laget følgende plan: Vi sender ut et spørreskjema til flere skolekommuner, universitet og høyskoler for å kartlegge hvilken litteratur som leses. Responsen fra undersøkelsen vil bestemme veien videre. Vi ser for oss å knytte masterstudenter til prosjektet. Materialet fra spørreundersøkelsen vil forhåpentligvis være av en slik art at det kan brukes i kommende masterprosjekter.

Lars Johnsen viste oss hvordan vi kan lage egne tekstkorpus og lage ulike søkekriterier. Språkbanken DH-LAB I løpet av møtet hadde vi gode diskusjoner om hvordan vi kan bruke et slikt program, og hva vi egentlig er ute etter.Noen ideer: Å lage en kvalitativt god kanon lage et utvalg av det som allerede er tilgjengelig Ikke låse seg til forhåndsbestemte kriterier som kan "låse" lesningen/tolkningen lage mindre tekstkorpus der søkeordene kan være stedsnavn eller geografiske plasser (strand, skog...) hvis man f.eks. har tenkt seg å bruke litteratur i forbindelse med en ekskursjon lage en nettside som tar hensyn til brukerprofilen, f.ek. er det en lærer eller student/elev som vil finne noe? I morgen håper vi å få mange innspill til hvordan bokhylla.no allerede brukes, og hvordan man eventuelt kan forbedre søkene.

Ting begynner å ta form. To lærere fra Charlottenlund ugs og vgs har sagt seg villig til å bli med på workshopen i februar. I forkant skal vi sende ut noen spørsmål for å kartlegge behovene lærerne og elevene har når de vil bruke et utvalgsprgram. På bakgrunn av brukerhistoriene vil vi komme fram til konkrete spørsmål, kommandoer som skal implementeres i systemet. Mal for brukerhistorien: Hvilken rolle har du? Student? Lærer? Elev Lærerutdanner? IT-ansvarlig? Utvikler? annet? Hvordan har du brukt bokhylla.no hittil? Hvilke funksjoner savner du i  bokhylla.no? Hvilke funksjoner ønsker du deg fra utvalgsprogrammet for at du kommer til å bruke det?

Ola snakker overbevisende om utvalgsproblematikk og tør bruke algoritmeordet i presentasjonen av prosjektet.

Det skrives mye i litteraturvitenskapen - og da er det ekstra stas når man får samlet mange nye bidrag i ett bind, som siste utgaven av Agora, som handler om Harold Bloom.

I forskergruppen hadde vi besøk av Knut Ove Eliassen, som har gjort den tyske medieforskeren Friedrich Kittler tilgjengelig på norsk . For tiden oversetter han Aufschreibesysteme 1800 1900  og vi diskuterte to ennå upubliserte kapitler der eksempelvis Nietzsche blir brukt for å illustrere lesningens materielle grunnlag: Slik kulminerer alle det klassiske oppskrivingssystemets synder i tyskstilen. Den ensomme varsleren Nietzsche har rett og slett oppdaget den litterære virksomhetens materielle basis – og sin egen i særdeleshet. Vår skolestil, en skjult søppellitterat er navnet på en opplagssterk pamflett som med kjærlig stilkritikk påviser den fullstendige identiteten mellom på den ene siden Karl May, Buffalo Bill, Texas Jack og på den andre siden de 386 mønster-besvarelsene forfattet av like mange lærere om emnet Goethes Iphigenia . Prosjektet vårt henter mye inspirasjon fra Kittlers teorier, og diskusjonen om oversettelsen av Kittler-tysk til norsk kunne vært utg